Utgave 9 2017

I denne utgaven tar vi deg blant annet med på hyttebesøk til Gulen og Ustaoset. Begge stedene byr på svært kreativ og spennende arkitektur.

Husk at du som abonnent kan lese hele magasinet digitalt gjennom MAGASIN+.

Smakebiter fra utgave 9:

  • Hyttebesøk, Ustaoset

    Arkitekt Jon Danielsen Aarhus hadde tidligere aldri tegnet en hytte da han satte seg til tegnebordet for å skape familiens nye fritidsbolig på Ustaoset. Det ga såpass mersmak at han gjerne vil jobbe mer med hyttearkitektur.

    På 1066 m.o.h, i Rennedalen på Hardangervidda, med utsikt mot Ustevatn og Hardangerjøkulen, ligger det som ble et slags svennestykke for Osloarkitekten Jon Danielsen Aarhus. Uten veiforbindelse, uten innlagt vann og uten så mye som et eneste spor etter gravemaskin, har han reist en hytte som har vakt oppmerksomhet, ikke bare på Ustaoset. Hytta fikk det internasjonale designmagasinet Wallpaper til å innlemme Danielsen Aarhus i sin årlige oversikt over arkitektkontorer det er verdt å følge med på. Den er også omtalt på nettstedene Archdaily og DeZeen.

    – Dette var første gang jeg tegnet en hytte, og det ble en såpass interessant og morsom prosess at jeg godt kan tenke meg å tegne flere hytter.

    – Hva er det som fascinerer en arkitekt med å tegne hytter?

    – I motsetning til å jobbe med store boligkomplekser eller kontorbygg, gir hyttearkitektur en helt annen frihet. Det gir blant annet muligheter for å eksperimentere og kunne utforske de mulighetene som ligger tilknyttet stedet der hytta skal bygges. Enkeltpersoner er dessuten villige til å investere i god arkitektur, mer enn det utbyggere ofte er, sier arkitekten.

    Den 72 kvadratmeter store, kebonykledde hytta bærer med seg mye familiehistorie. 34-åringen er fjerde generasjon Aarhus på Ustaoset.

    – Mine oldeforeldre slo seg først ned her på 1920-tallet. Så har etterfølgende generasjoner slått seg ned, i samme skråningen så å si, sier han.

    Hytta som opprinnelig tilhørte tomten, ble arvet av hans mor. Sammen konkluderte familien med at den tekniske standen på den gamle hytta var for dårlig til å gjøre endringer. Samtidig ønsket de en hytte av nyere teknisk standard.

    – Den gamle hytta til mine besteforeldre ønsket jeg imidlertid å beholde, av flere grunner. Den tilhørte besteforeldrene mine. Ettersom det ikke er veiforbindelse hit ville det også ha skapt problemer med tanke på avfallshåndtering. Jeg ønsket ikke å brenne den ned, sier han.

    Derfor ble 60-tallshytta demontert, slik at den kan gjenbrukes. På tomten står også en liten Ålhytte, den fungerer i dag som et anneks, og gir hele området en tunfølelse.

    Den gamle hytta som ble demontert er nå i ferd med å bli satt opp for å bli brukt som uthus, sier Danielsen Aarhus.

    Materialene til hovedhytta ble fløyet inn med helikopter. For arkitekten var det viktig å ivareta stedets naturlige vegetasjon, samtidig som hytta skulle tilpasses de naturlige omgivelsene i størst mulig grad.

    – Jeg gravde fundamentene selv med spade, spett og trillebår for å unngå gravemaskiner som ville ha ødelagt den ekstremt saktevoksende vegetasjonen på høyfjellet. Jeg var også opptatt av å ivareta naturlandskapet, sier han.

     

    Som abonnent kan du lese hele artikkelen papirutgaven eller gjennom MAGASIN+.

    TEKST: Arve Henriksen FOTO: Knut Bry

  • Arkitektperlen i Gulen

    «Helt normalt det, da tyder det på at dere ønsker noe spesielt», lød de beroligende ordene fra arkitekt Petter Bergerud da Gulen kommune nektet å godkjenne drømmehytta til ekteparet Vigdis Kvalheim og Leon Namtvedt.

    – Jeg husker veldig godt da Petter kom med en søt liten modell av hytta han hadde tegnet for oss. Jeg tenkte umiddelbart på Karen Blixen, der hun satt og skuet utover savannene i filmen «Mitt Afrika». Jeg så meg selv utenfor hytteveggen, skuende utover sjøen, forteller Vigdis Kvalheim (60).

    Lite visste hun og ektemannen Leon den gang om de hindringer de skulle møte på veien før de fikk klarsignal til å bygge sin halvmåneformede drømmehytte på Nyborg på Dalsøyra i Gulen kommune.

    Innerst i Gulafjorden, ikke lange biten fra historiske Gulating, ligger en hytte som uten

    overdrivelse kan sies å skille seg vesentlig fra den eksisterende hyttebebyggelsen i området. Da ekteparet ved en tilfeldighet kom over tomten, fikk de samtidig forelagt seg en rekke forslag til tradisjonelle fjellhyttemodeller som utbygger forutsatte at kjøperne skulle velge. Det ønsket ikke ekteparet fra Bergen.

    – «Da får det heller være», svarte Vigdis Kvalheim. Det var heller lite Karen Blixen å spore i de hyttemodellene.

    – Vi ønsket oss et sted som var tydelig på å være kystnær, og vi ønsket at nære omgivelser langt på vei skulle gi inntrykk av et varmt og grønt sommerklima. OK, så er det kanskje ikke Sørlandet dette her, men de hyttene vi ble tilbudt så ut som de var ment for høyfjellet, sier Leon Namtvedt (60).

    Men grunneier viste seg som en løsningsorientert mann, og ga like godt klarsignal til at paret kunne komme opp med eget forslag. Han visste den gang neppe hva han hadde i vente. Fra studiedagene kjente de Petter Bergerud, partner i Fortunen arkitekter, professor ved Institutt for design ved Universitetet i Bergen og mannen bak Bergen internasjonale trefestival, en festival som har som mål å utvikle og bygge innovative trekonstruksjoner. Og nettopp innovativ må hytta Bergerud foreslo for sine gode venner kunne kalles.

    – Mange av lokalbefolkningen stusset veldig i starten, de syntes nok det var litt rart sammenlignet med det tradisjonelle. De som har vært her, er imidlertid overrasket over hvor funksjonelt det er blitt. Samtidig er det et blikkfang fra sjøen, sier Kvalheim.

    Men kommunen var ikke overbevist. De sa nei til byggesøknaden. Uten noen begrunnelse.

    – I ettertid fremsto det i følge eierne som om at avslaget skyldtes at hytta hadde en arkitektur

    som før var ukjent i kommunen. Vi på vår side synes vi på papiret hadde et uvanlig vakkert estetisk konsept, sier Leon.

    Tok ett år

    Men alt har en ende. Til slutt ble den likevel godkjent etter mye lokal lobbyvirksomhet, ikke minst fra hyttefeltets grunneier. Selve byggingen varte gjennom det Leon omtaler som den lengste sammenhengende regnbyge i moderne tid.

    I hovedsak er hytta bygget av tømrer Idar Skaar og 2 lærlinger som hver arbeidsdag krysset frem og tilbake fra den andre siden av Sognefjorden hvor de bodde. 15. juli 2005 hadde paret sin første overnatting i bygget. I dag tenker Vigdis Kvalheim fortsatt på Karen Blixen når hun selv nyter sin morgenkaffe under utkragingen som verner for lumske vestlandske værguder. Fra den nesten 20 meter brede fasaden, i tre himmelretninger, er det utsikt mot skjærgården som teller over 1700 øyer, holmer og skjær. Dette var også viktig for arkitekten.

    – Hele grunnideen handlet om å etablere en plattform for opphold. På Vestlandet gjør du det ved å etablere et tak. Samtidig handler det om å favne om ting. Når du lager et rom som er så ovalt som dette, så handler det om samhold. Det er i de fremste rommene at folk samles. Samtidig som det gir et vidsyn, sier arkitekten.

    Og vidsyn er det. Totalt består hytta av 18 ulike vindusstørrelser. Bare stuen teller 20 glassruter. Ikke akkurat noen drøm for dem som måtte hate vindusvask, men hva gjør vel det når den innvendige utsikten er på 180 grader.

    – En veldig stor del av kostnadene gikk med til vinduer, men det gjør at vi har solen med oss hele tiden, også som varmekilde, sier Leon.

     

    Som abonnent kan du lese hele artikkelen i papirutgaven, eller gjennom MAGASIN+.

    TEKST: Arve Henriksen FOTO: Vidar Askland

Tidligere utgivelser

Kan leses digitalt dersom du er abonnent. Bestill abonnement her