Utgave 7 2020

Husk at som abonnent kan du lese magasinet digitalt på nettbrett, smarttelefon og pc.

Smakebiter fra utgave 7:

  • Norsk hytte-arkitektur på godt og vondt.

    Hva mener du om norsk hyttebygging generelt?
    – Hyttebygging er et vidt begrep og jeg kan ikke svare under ett, sier sivilarkitekt Britt Krokene. – Generelt mener jeg som med så mye annet at det finnes svært mye bra og mye som er «greit nok», og mye som ikke burde blitt bygget. Overordnet er det regulerings- og kommuneplaner som setter føringen og gir anslaget på hva som kommer på tomtene. Mange hytteområder er blitt for tette i de landskapsrommene de er satt i mener jeg. Fordelen med å bygge tett er imidlertid at da kan man bevare større områder urørt, men organiseringen av reguleringsplanen blir da svært viktig.

    Ser vi for lite av små hytter med gode/geniale løsninger?
    – Gode planløsninger som kan redusere arealet er i alle prosjekter positivt, ikke minst globalt i forhold til energiregnskap og så videre. Mye areal blir bygget fordi planløsningen er for dårlig. Tidlig i planleggingsprosessen er det viktig å gå i dialog med byggherre/tiltakshaver om behov for å være selektiv i hvilke behov og kvaliteter man prioriterer. Hytta bør ha andre kvaliteter enn der man bor ellers, og bør gi unike opplevelser som ikke er avhengig av areal. Norge har en unik natur som man kan la seg inspirere av og ta med seg i utformingen av bygningen. Samspillet mellom uteareal og inneareal er viktig og kan øke opplevelsen av arealet inne.

    Hvor går vi, hva har vi i vente?
    – Jeg synes det er mange lovende eksempler fra nye, unge arkitekter. En ny generasjon arkitekter og ikke minst oppdragsgivere som verdsetter og tar hensyn til naturen, og hvor diskusjonen om komfort blir diskutert. Kanskje vil vi i fremtiden se mer av varianter av deling av hytta mellom flere husstander, à la bildelingsprinsippene som er kommet de siste årene?

    Sivilarkitekt Cecilie Wille svarer:
    – Jeg er i utgangspunktet svært positiv til hyttebygging. Ideen om å dra på hytta rommer gode følelser, minner, tradisjoner og nye muligheter. Jeg tror hyttelivet blir viktigere og viktigere dess tettere befolket byene våre blir, sier sivilarkitekt Cecilie Wille.

    Mener du at vi er blitt for konforme/uniforme i norsk hyttebygging?
    – Det finnes flere trender innen norsk hyttebygging for tiden så konforme vil jeg ikke si at vi er blitt. Vi finner stor variasjon, avhengig av hvor i landet vi er. Enkelte utbygninger, særlig i fjellheimen, går riktignok over stokk og stein. Områder som burde skjermes for utbygging, mens områder som kunne forbedres gjennom utbygging, blir liggende brakk. Mange hyttefelt i fjellheimen er nokså generiske, og minner mest om villaområder. I tillegg er ofte både eksisterende terreng og vegetasjon rasert før arkitekter og hytteeiere kommer til tomten fordi adkomstveier og infrastruktur er etablert med hard hånd.

    Nye forbilder for hytteutvikling?
    – Dette at mange ønsker seg hytte reder grunnen for alternative steder som har en litt annen utforming enn de tradisjonelle hytteområdene. Urbane mennesker vil gjerne ta med seg sine vaner ut av byen og samtidig være tett på naturen. De ønsker steder hvor blant annet sosialt fellesskap, kultur og god mat står i fokus. Vi ser dette allerede i prosjekter som Juvet Landskapshotell og Bygda 2.0. Begge interessante steder. Bygda 2.0 er utformet som en urban liten landsby med fokus på arkitektur, møteplasser, kunst, kultur, godt plassert i mektig natur.

    Foto: Lise Bjelland

  • Kortreist hyttelykke

    – Jeg har lenge drømt om hytte. Da jeg vokste opp, var jeg alltid litt misunnelig på venninner som hadde en hytte å reise til. Men siden far var pilot innebar ferie for meg alltid å fly til ett eller annet sted, forteller Helena Opgård.
    Sammen med mannen Asbjørn Olsen har de funnet sitt drømmeparadis på Uskekalven i Rogaland.
    – Mens jeg var vant med seilbåt. Jeg fikk med meg Helena på flere fine seilturer rundt i Ryfylke, men ble etter hvert mer og mer klar for å sette beina på landjorden. Det var rett og slett på tide for en seiler å gå i land, sier Asbjørn.

    Fordi kommunen hadde restriksjoner på å bygge mer enn 60 kvadratmeter, måtte det en del planer til for å få på plass alt de ønsket seg i en hytte. Allrommet med stue og kjøkken ble lagt til midten, med de tre soverommene og badet plassert på hver sin side. Høye, smale vinduer på to av soverommenes kortvegger bidrar til sikt gjennom hele hytta og gjør at man har kontakt med naturen på begge sider. Det ene soverommet skulle også fungere som TV-stue, verken Helena eller Asbjørn så for seg en stor skjerm som blikkfang i stua. Ingenting fikk ta oppmerksomheten vekk fra den storslåtte panoramautsikten hvor de, når sommeren er på det lyseste, kan se solen duppe ned i sjøen i 22.30-tiden på kvelden. – Jeg tror vi fikk plantegningene revidert 17 ganger, ler Helena. – Stadig så vi nye løsninger, eller justerte litt her og litt der.

    – Det beste med Usken er at det er så nær byen, uten at vi verken ser eller hører noe til den. Hytta er lett tilgjengelig og det bidrartil at vi bruker den mye, hele året. Det er like fint å være her en høstdag når stormen uler, som det er å feire en stille og fredelig jul på hytta. Men det vi kanskje er aller mest fornøyd med er utnyttelsen, at vi faktisk klarte å få plass til absolutt alt vi trenger på 60 kvm. Trenger man egentlig større hytte enn det, blunker de lurt.

    Foto: Hytte på Hvaler tegnet av Cecilie Wille. 

     

Tidligere utgivelser

Kan leses digitalt dersom du er abonnent. Bestill abonnement her